140 trær flytter hjem igjen

BERGEN: Etter et midlertidig opphold «på landet» er 140 lindetrær i disse dager på reisefot tilbake til Mindemyren og Fyllingsdalen i Bergen. I slutten av mars ble de første av disse trærne ført tilbake til området de ble fjernet fra for snart tre år siden i forbindelse med bybaneutbyggingen i Bergen

Da arbeidet på den nye traseen for Bybanen mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen ble igangsatt for noen år tilbake ble det besluttet at 140 av trærne som måtte vike plass skulle tas vare på. I stedet for å bli skåret ned ble disse derfor nennsomt gravd opp og flyttet til et midlertidig oppholdssted på Stend sør i byen, og denne flytteoperasjonen ble omtalt i NAML-nytt i februar 2019.

To år senere er ferieoppholdet på Stend over for de første av disse trærne. Nå begynner de første delene av den nye bybanetraseen å ta form, og i løpet av mars ble 17 av lindetrærne som opprinnelig stod i Fyllingsdalen flyttet tilbake og plantet ut mellom Fyllingsdalen Idrettsplass og det som vil bli Bybanens endestopp – Fyllingsdalen terminal ved kjøpesenteret Oasen.

– Det er viktig at slike trær som dette blir tatt vare på når det er mulig, og når dette anlegget står ferdig kommer disse trærne til å gi det et helt annet uttrykk enn dersom det skulle stått noen nyplantede ungtrær her, sier Stein Wikholm.

Skal pleies tilbake til normal fasong
Anleggsgartnermester Wikholm AS hadde ansvaret da trærne ble gravd opp i sin tid, og sammen med datterselskapet Sigurd Sondres Trepleie AS er de nå ansvarlig for utplantingen.

– Lind er et treslag som tåler en del, og alle trærne som ble flyttet til Stend har overlevd. Disse trærne ble opprinnelig plantet ut på begynnelsen av 70-tallet, og variasjonene i størrelse forteller at de har hatt ganske ulike vekstforhold før de ble flyttet. Når de nå kommer tilbake vil de få førsteklasses forhold alle sammen, sier Wikholm.

De 14 trærne er i dag mellom 12 og 14 meter høye, og de er klippet ned til 4,5 meters bredde av hensyn til transporten. Hvert tre veier om lag ti tonn inklusive rotklumpen.

– Nå har vi fått dem på plass, og så blir det trepleiernes jobb i løpet av de neste årene å få dem tilbake i normal fasong. I løpet av denne driftsfasen skal vi hjelpe dem å utvikle en naturlig krone, og også å sette skikkelig rot. Nå i starten trenger de barduner, men disse vil vi litt etter litt slakke opp på slik at trærne motiveres til å finne en stabil balanse på egen hånd, sier han.

 

Fjerner trær som burde fått stå
Paradoksalt nok har det foregått en helt motsatt innsats på den andre siden av Fyllingsdalen Idrettsplass mens Wikholm og Sigurd Sondres Trepleie har vært opptatt med å plante ut de 14 lindetrærne. På en kolle mellom Fyllingsdalen Videregående Skole og blokkbebyggelsen i dalen har det der blitt skåret ned en rekke trær for å bedre lysforholdene i borettslaget.

– Dette er en av utfordringene for profesjonelle trepleiere. Vi konkurrerer mot alle og enhver med motorsag. Det at du eier en motorsag betyr ikke at du vet hvordan du bør bruke den. Vi ser alt for ofte at det ryddes trær som burde fått stå, og like ofte at trærne ødelegges i et forsøk på å beskjære dem, sier Wikholm.

– Det er stor forskjell på å eie en saks og å kunne kalle seg en frisør, men om du likevel skulle gå i gang med saksen vokser i hvert fall håret ut igjen etter en stund. En gren som er borte vil aldri vokse ut igjen. Et skadet tre vil aldri kunne bli helt igjen, slår han fast.

Han påpeker samtidig en annen fare som de urbane trærne kan være utsatt for.

– Hensynsløs graving kan gjøre ubotelig skade på trær, og problemet med dette er at skaden først kommer til syne lenge etter at gravingen er ferdig. Derfor er kompetansen vi anleggsgartnere sitter på så viktig. Det grønne befinner seg ikke bare oppå bakken. Fundamentet for alt det grønne i byene våre ligger under bakken, og det er vi anleggsgartnere som vet hvordan det best kan tas vare på, sier han.

Trærne gir området identitet
Nettopp det å ta vare på trærne har også vært viktig for Bybanen Utbygging i Bergen.

– For oss dreier dette seg om å holde en gjennomført grønn profil. Når vi får tilbake disse trærne langs traseen vil det gi en helt annen byfølelse enn om det kun var nyplantinger. I tillegg er det på mange måter trærne som gir områdene identitet. De hører hjemme der, og de skal i hovedsak få komme tilbake til områdene de kommer fra, sa Byggeleder Landskap Ingrid Madsen da NAML-nytt snakket med henne for to år siden.

Nå har altså de første trærne kommet tilbake, og snart får de følge av flere.

Fakta om Bybanen til Fyllingsdalen
Bybanen til Fyllingsdalen omfatter en ny bybanelinje på cirka ni kilometer. Linjen starter i sentrum der den kobler seg på den eksisterende linjen bak Bystasjonen. Linjen forsetter langs Store Lungegårdsvann til Møllendal hvorfra den går i tunnel til Kronstad via Haukeland sykehus.

Fra Kronstad fortsetter banen i Kanalvegen ned til enden av Solheimsvannet der den skal gå i en tre kilometer lang tunnel gjennom Løvstakken til Fyllingdalen. Banen krysser Fyllingsdalen ved Oasen. Der skal det etableres endeholdeplass og oppstillingsplasser for vogner.

Kjøretiden blir på cirka 18 minutter fra Sentrum til Oasen, og det vil bli syv nye holdeplasser. Banen åpner 2022/23.

Traséen er anleggsteknisk krevende og omfatter blant annet:
• To nye tunneler på tilsammen fire kilometer
• Syv nye holdeplasser herunder underjordisk holdeplass ved Haukeland
• Utfylling i sjø langs Store Lungegårdsvann for etablering av bane og ny strand og parkarealer
• Brokonstruksjoner for kryssing av Fjøsangervegen og Hjalmar Brantingsvei
• Støttemurer, kulverter, tunnelportaler
• Sykkelveier og tunneler
• Masseutskifting på Mindemyren
• Flytting av eksisterende infrastruktur i bakken
• Omlegging av veitrafikk i Fjøsangervegen, Lungegårdskaien, Kanalvegen, Hjalmar Brantingsvei/Folke Bernadottesvei
• Arkeologiske utgravinger