Bygg og anlegg mangler 8.500 ansatte

OSLO: Samtidig som tusenvis av studenter sliter med å finne seg relevant arbeid etter endt utdanning mangler norske virksomheter nå til sammen 46.000 ansatte. Sosiolog og tidligere rektor på Høgskolen Kristiania, Trond Blindheim, mener politikerne nå bør ta grep og omprioritere utdanningsbudsjettene.

– Jeg synes det er merkelig at så mange ungdommer lar seg lokke inn i abstrakte universitetsutdanninger uten relevante jobbmuligheter. Dessuten er det ikke alle som trives i en utdanningssituasjon hvor man skal lese pensumbøker i tre til fem år for deretter å stirre på en dataskjerm resten av sitt yrkesaktive liv, sier sosiolog og tidligere rektor på Høgskolen Kristiania, Trond Blindheim, til Stolt Håndverker.

– I dag er det ca. 290.000 studenter på norske høgskoler og universiteter. Veldig mange av disse studentene vil få store problemer med å finne relevant arbeid når de er ferdig utdannet, og mange vil måtte se seg om etter en jobb de ikke er utdannet til. Sånn er det allerede blitt, slår han fast.

Til sammenligning har fagskolene i Norge kun 16.000 studenter, og Blindheim mener at det er noe riv, ruskende galt i utdanningssektoren.

– Langt flere burde velge yrkes- eller fagskoleutdanning. Det er det også stor enighet om her i landet, men det skjer ikke likevel av en eller annen grunn. Jeg tror det har mest med status og anerkjennelse av yrkesfag å gjøre. Riktig nok har vi fritt utdanningsvalg i Norge, men det tror jeg må strammes litt inn på. Hvis våre utdanningspolitikere bare tør, så kan det skje en endring. Det er bare å omprioritere litt på utdanningsbudsjettene, og gi yrkesfagene og fagskolene bedre vilkår, sier han i intervjuet med Stolt Håndverker.

Les hele intervjuet på Stolt Håndverker her

NAVs bedriftsundersøkelse 2021
Blindheims uttalelser står godt på egne ben, men de ble ytterligere aktualisert da NAV 20. mai publiserte NAVs bedriftsundersøkelse 2021. Her fremkommer det at norske virksomheter samlet sett mangler 46.000 ansatte, og at mangelen på arbeidskraft er størst innen helse og omsorg og bygg og anlegg – som til sammen utgjør nesten halvparten av underskuddet.

– Reiserestriksjoner for innleid arbeidskraft fra utlandet bidrar til at mangelen på kvalifisert arbeidskraft fortsatt er høy, sier Audun Gjerde, rådgiver i Kunnskapsavdelingen i NAV, i en kunngjøring fra NAV.

Les hele saken fra NAV og finn lenke til bedriftsundersøkelsen her

Noen nøkkelfunn
Av NAVs bedriftsundersøkelse 2021 fremkommer det at virksomhetene innen bygge- og anleggsvirksomhet rapporterer om høyere sysselsettingsforventninger i årets undersøkelse (30 prosent) enn i fjor (25 prosent), og det er en av næringene med høyest nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen det kommende året.

Bruttoproduktet innen bygge- og anleggsvirksomhet falt med tre prosent i 2020, etter å ha økt med 3,8 prosent i 2019.

Andelen virksomheter som melder om rekrutteringsproblemer har økt fra 20 prosent i fjor til 25 prosent i år. 21 prosent av virksomhetene har hatt rekrutteringsproblemer som følge av for få kvalifiserte søkere mot 17 prosent i fjorårets undersøkelse. Dette er nest høyest av alle næringer.

Mangelen på arbeidskraft innen bygge- og anleggsvirksomhet har økt fra 6.700 personer i fjor til 8.500 personer i år. Mangelen innen bygge- og anleggsvirksomhet er høyest i Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, og Vestland, alle med en estimert mangel på 900 personer.

28 prosent av virksomhetene innen bygge- og anleggsvirksomhet har måttet permittere ansatte på grunn av koronasituasjonen, åtte prosent har sagt opp ansatte, og seks prosent har oppbemannet. Dette er omtrent på linje med de nasjonale gjennomsnittene.

Holdningen sitter hos foreldre og skole
Daglig leder Merete Bellingmo i NAML tror Blindheim har rett i sin analyse om hva som muliggjør at få tidligere har søkt yrkesfag.

– Nå ved siste opptak i mars ser vi en nesten 50/50 deling. Dette er flott. Nå får vi bygge videre på dette, og støtte opp om denne trenden til de neste søkninger, sier hun.

– Når det gjelder status og anerkjennelse av å søke seg til å jobbe i bygg og anlegg sitter noe av holdningene til dette hos foreldre og skole. For det første må en se alle muligheter i en yrkesutdanning. Her er muligheter til en flott karriere i yrket og i videre utdanning. Foreldre ønsker sine barn alt vel og å se at de har gode muligheter. Det andre er om det finnes rollemodeller eller oppgaver i fremtiden som må løses. Til begge punkter opplever vi store endringer fra tidligere. Her er det gjort informasjonsarbeid på mange nivå over flere år, legger hun til.

Med bærekraftsmål og klimaendringer oppfatter Bellingmo at mange foreldre ser at en rekke oppgaver nå må løses annerledes enn tidligere, og at det derfor finnes nye og spennende oppgaver i yrkesfag og i den verdiskapingen som er der.

Hun mener dette løfter status og målsettingen om selvrealisering, og at det gir muligheter for å bruke teori og sette den ut i praksis.

– Jeg har tro på denne endringen, og vi som bransje og NAML som organisasjon må nå innfri noen av disse forventningene i vårt samarbeid med ungdommene og oppgavene som skal løses. Nye generasjoner er de som driver næringen videre inn i fremtiden, avslutter Bellingmo.