Foto:

Langlesing: Hva sier FAGUS om parkslirekne og andre fremmede arter?

Nyhet

Publisert

Foto:

I begynnelsen av juni startet vi en artikkelserie om parkslirekne og fremmede arter her i NAML-nytt. Nå er vi kommet til den tredje artikkelen i denne serien, og denne uken forteller daglig leder Mari Myhrene i FAGUS hvordan organisasjonen hun leder har engasjert seg i denne saken ved å arbeide for å heve kunnskap og interesse for fremmede arter.

- Aller først vil jeg gjerne repetere hva en fremmed art er, sier Mari Myhrene.

- Den generelle definisjonen av fremmed art, er at den opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Det betyr at den opptrer utenfor det området arten kan spre seg til naturlig uten hjelp av menneske.

Se her: Hva er en fremmed art? (artsdatabanken.no)

Etter naturmangfoldlovens §3 e er definisjonen av en fremmed organisme en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet, og Myhrene presiserer at det er forskjell på forbudslisten og fremmedartslisten. Denne må anleggsgartnerne kunne.

- Forbudslisten handler om lov og rett, om forvaltning av naturen mens Fremmedartslisten er et kunnskapsgrunnlag, en risikovurdering. Derfor står det ikke at noe er forbudt i fremmedartslisten, fordi den aldri skal brukes som et forvaltningsverktøy alene.

- Man må bruke fremmedartlistens kunnskap om den eller de aktuelle artene og se de i sammenheng med lovgiving og det faktiske prosjektet man jobber i. Derfor er dette et komplisert tema, og et fagområde som krever mye kunnskap da det er svært få arter som er forbudt å bruke i henhold til lovverket, men mange planter som er i Svært høy eller Høy risiko på fremmedartslista.

IMG_9772.jpg

 

- Fremmedartslisten er rådgivende, men så må det politiske vedtak til for å gjøre de faglige vurderingene om til lovverk. Der kommer «Forskrift om fremmede organismer» under Naturmangfoldloven inn. Denne forskriften forbyr innførsel, utsetting og omsetning av de mest skadelige plantene. Forbudslisten er vedlegg til forskriften, og er derfor å oppfatte som lovtekst.

- For at en plante skal komme på forbudslisten må den nok innebære betydelig økologisk risiko ifølge fremmedartslisten, men også ha betydelig evne til å spre seg på egen hånd i norsk natur. Parkslirekne er foreløpig ikke på forbudslisten. Parkslirekne er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko (alvorligste risikokategori: SE).

- Parkslirekne er en av de vi virkelig har mye av, men kanadagullris, kjempebjørnekjeks, kjempspringfrø, lupin, sitkagran og rynkerose er andre eksempler.

FAGUS har mottatt støtte for å utarbeide FAGUS faktaark om fremmede arter av miljødirektoratet. Det finner du her: FAGUS Fakta – åpent for alle – FAGUS

 IMG_9765.jpg

 

Hvor viktig mener så FAGUS det er å begrense eventuelt slå tilbake utbredelsen av disse artene?

- Invaderende arter er et begrep som blir brukt om arter som har vist særlig stor evne til tilpasning og rask spredning slik at de medfører en økologisk risiko. Brunsneglen og lupiner er eksempler som medfører økologisk risiko ved at de invaderer andre arter og deres levested. Parkslirekne er også en invaderende eller invasiv fremmed art.

- Parkslirekne fortrenge arter som finnes naturlig i et område, og dette gjør at det naturlige miljøet endrer seg.

- Det er ikke mulig å bekjempe invasive fremmede arter totalt. Vi må akseptere at de også lever i våre områder, men samtidig begrense utbredelsen og beskytte vår egen natur så langt det er mulig med de ressursene som er tilgjengelig.

- For de fleste som forvalter eiendom i Norge blir det et spørsmål om begrensning fremfor bekjempning. Strømmen av nye arter som kan bli nye invaderende arter er der. Fokus på hvordan unngå å få inn flere invasive fremmede arter bør være til stede, når vi ser hvordan for eksempel parkslirekne er en utfordring på mange arealer.

- Jeg mener det er svært viktig at man tenker over de arealene man forvalter med tanke på invasive fremmede arter. Hvilke risikoer medfører det? Hvordan er situasjonen i områdene rundt? Hvor mye ressurser er tilgjengelig? Ut fra dette kan man så velge hvilke områder og hvilke arter som bekjempes. I arbeidet med bekjempning av fremmede arter er det som i de fleste andre fagområder essensielt med samhandling og samarbeid for å oppnå best mulig måloppnåelse.

Hvilke tiltak mener du er de mest effektive mot parkslirekne?

- Det meste effektive tiltaket mot parkslirekne er helhetlig langsiktig arbeid. Utover dette vil jeg henvise til vårt FAGUS faktaark om parkslirekne: FAGUS_Faktaark_Parkslirekne.indd

 IMG_9788.jpg

 

Er det noen tiltak du mener er mindre viktige?

- Dersom et tiltak ikke er tuftet på langsiktig og helhetlig arbeid vil det ikke ha ønsket effekt. Skjøtsel av områder er en god måte å ha kontroll på. Områder som ikke stelles er attraktive for disse invasive fremmede artene.

Ser du noen utfordringer knyttet til hvordan bekjempelsen er organisert?

- Det er ikke bare fremmede arter som er et problem i grøntanlegg. Det finnes fortsatt dylle, då, snelle og høymole - altså helt vanlig ugress. Dette er som regel alltid utfordrende i grøntanlegg. På arealer som ikke skjøttes får invasive arter fritt spilllerom. De er ofte generalister med få eller ingen naturlige fiender, og utkonkurrerer de lokale artene som eventuelt er der. Dersom et område ikke er beplantet, eller har beplantning som ikke dekker jorda, vil disse artene stortrives og ta over området.

- Jobben til planter er jo å formere seg, og er det ikke etablert andre vekster i et område som dekker jorda og trives godt er sannsynligheten stor for at invasive arter vil ta over. Det gode gamle slagordet rett vekst på rett sted og nok ressurser til skjøtsel er viktige pilarer. Måten vi behandler jord og masser på er også helt avgjørende, og en av de viktigste spredningsveiene for invasive arter. Anleggsgartnere har et ansvar for å løfte opp kunnskap om massehåndtering, etablering av anlegg og skjøtsel.

IMG_9780.jpg

 

- For dere som arbeider ute i grøntanleggsbransjen er det viktig å være klar over aktsomhetsplikten. Loven sier at den som driver med aktiviteter som kan medføre miljørisiko, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten truer det biologiske mangfoldet. Det vil si at om du anbefaler noen å bruke parkslirekne, planter ut parkslirekne, eller selger parkslirekne, så kan du bli anmeldt og domfelt. Dersom du benytter planter som står i de to høyeste risikovurderingene bør du derfor gjøre egne vurderinger. Det er av stor betydning hvilken naturtype som er rundt anlegget, hvordan anlegget er utformet osv. Fremmedartslista og risikovurderingene er et utgangspunkt for at du som fagperson kan velge rett vekst til rett sted.

- I et nasjonalt perspektiv hadde det vært topp om myndighetene kom med nasjonale retningslinjer for håndtering av invasive fremmede arter. Dette ville gjort det enklere for kommunene, statsforvalteren og andre aktører å håndtere fagområdet. Å sørge for samarbeid og samhandling vil gjøre at vi håndtere dette fagområdet bedre.

- Mange undres over begrepet fremmedartslista, og vi i FAGUS opplever at mange synes det er vanskelig å få tak på hva som forventes av planlegger eller utførende i forhold til en risikovurdering av plantematerialet. Dette fører igjen til at det velges plantemateriale som ikke tilhører de høyeste risikosonene i fremmedartslista, som igjen fører vi går glipp av å benytte egna plantemateriale som produseres i Norge - kanskje særlig i anlegg som har høy belastning (som tråkk, salt, sol, brøyteskader osv). Vi må våkne og gjøre våre risikovurderinger- og velge rett vekst til rett sted.

IMG_9784.jpg

 

Hvilke tiltak eller strukturer mangler i dag for at arbeidet skal lykkes?

- Vi mangler enda større grad av samordning og samhandling. En felles nasjonal organisering av arbeidet, hvor miljødirektoratet sammen med statsforvaltere viser vei.  Handlingsplan for pollinerende insekter har vi, men hva med en handlingsplan for bruk av fremmedartslista og forbudslista?

Har du noen eksempler fra andre land som vi kan lære av?

- Dannmark er gode på bekjempning uten pesticider, da de har svært strenge regelverk for bruk av dette. Firmaer som spesialiserer seg på langsiktig bekjempning av for eksempel parkslirekne har opparbeidet seg god kunnskap om metoder og tidspunkter for bekjempning. I Dannmark gjør parkslirekne skader på mur og bygninger; jeg kjenner ikke til om vi har denne typen skader i Norge. Uansett er det interessant at man i vårt naboland har flere anleggsgartnere som arbeider med dette profesjonelt.

Hvordan opplever du kompetansen og interessen blant norske anleggsgartnere når det gjelder uønskede arter?

- Jeg har ikke snakket med mange nok anleggsgartnere om dette til å uttale meg om kompetansen i næringen generelt, men jeg tror det er viktig at anleggsgartnere har kjennskap til hvordan fremmedartslisten er tenkt å fungere, og at man som yrkesaktiv vet hvordan eget firma arbeider med risikovurderinger av planter som benyttes.  Mange planter som er foredlet frem gjennom mange år og som fungerer godt har en høy risiko i fremmedartslisten, men utgjør likevel ingen trussel i det anlegget planten skal brukes og kan derfor benyttes helt uproblematisk ved at man gjør en risikovurdering.

- Problematikken rundt invasive fremmede arter og bruk av fremmedartslisten er to ulike problemstillinger, men det er vesentlig at vi som utgjør ekpertisen forstår hvordan regelverket er tenkt brukt, slik at det ikke hindrer oss i å bruke eget plantemateriale som igjen gir anlegg i god vekst og som hindrer etablering av invasive fremmede arter.

- Bekjemping av fremmede arter er et eget fagområde, og kan for flere være et interessant fagfelt å spesialisere seg innenfor. Mange opplever å ha problemområder som de ønsker å gjøre noe med, men mangler kompetansen.

IMG_9768.jpg

 

Hvor kan man gå for å lære mer?

- Jeg vil oppfordre til å lese våre FAGUS faktaark om fremmede arter; vi hadde nok en gang fremmede arter som tema - denne gang på årets Vinterkonferanse. Konferansen var digital, og seminaret kan bestilles og sees gjennom vår kursportal: Påmelding – FAGUS – programmet her: Fremmede-arter_vinterkonferansen_2022.pdf (fagus.no)

- Dersom du abonnerer på vår rådgivningstjeneste har du tilgang til spesialister på fremmede arter, og kan stille spørsmål direkte: Våre rådgivere – FAGUS

Skjermbilde 2022-08-05 kl. 13.48.57.png