- Vi må ta eierskapet til overvann

Publisert

- Anleggsgartnerbransjen må ta et klart og tydelig eierskap til fagfeltet overvann. Det er vi som må komme til oppgavene, sier tidligere prosjektleder Tor Jørgen Askim i NAML til NAML-nytt. Han var med da arbeidet med dette aktuelle temaet startet helt tilbake i 2008, og er helt klar på at det kun er anleggsgartnerbransjen som sitter på den samlede kompetansen som behøves for vellykkede blågrønne løsninger.

I forrige uke kunne vi lese at NAML nå vurderer behovet for en sertifiseringsordning for overvann. 

Tidligere prosjektleder Tor Jørgen Askim i NAML er sannsynligvis den som har jobbet lengst med denne problemstillingen her til lands. Han er helt enig med daglig leder Merete Bellingmo om at det nå bør utarbeides en overvannsnorm etter modell av våtromsnormen for innomhus tiltak.

Samtidig påpeker han behovet for at også det prosjekterende leddet trekkes inn i dette arbeidet.

- Vi har over lengre tid diskutert ordninger for kvalitetssikring av bransjens kunnskap og kompetanse på området, men også diskutert hvordan vi kommer i samarbeid med det prosjekterende leddet. Hvis fremtidens blågrønne oppgaver ikke beskrives vil det sannsynlig vis bli oppfattet som et proteksjonistisk bransjetiltak, sier han.

 

Skjermbilde 2023-01-30 kl. 19.22.20.png
NAML-delegasjonen som besøkte Malmø i 2010

 

Startet allerede i 2008
Til våren er det tre år siden Tor Jørgen takket for seg etter 12 år som ukependlende prosjektleder i NAML. I dag er han pensjonist samtidig som han jobber litt som grøntanleggskonsulent i og rundt Trondheim.

Han husker godt hvordan overvann kom på agendaen hos NAML.

- I 2008 hadde styret og sekretariatet et møte på Gardermoen hvor vi diskuterte hvordan framtiden så ut for faget vårt. Ønsket vårt var en grønnere anleggsgartner, litt etter inspirasjon fra våre yrkesbrødre i Europa som allerede da var bevisst på hva som ville bli nødvendige tiltak i urbane strøk fremover, relatert til klima og klimatilpasning, sier han.

- Disse diskusjonene førte så til at vi i 2010 tok med oss en stor tverrfaglig gruppe til Malmø for å se på hvordan de der jobbet med naturbaserte løsninger for blant annet klimatilpasning. Forut for denne turen arrangerte vi workshops her hjemme hvor vi diskuterte hvor vi skulle hen som fag, og konklusjonen på disse diskusjonene ble nettopp de naturbaserte løsningene; å arbeide med materialer fra naturen. I en periode ha litt mer fokus på softscape, altså fagets naturbaserte del, og litt mindre hardscape.

- Med oss til Malmø hadde vi både VA-ingeniører, landskapsingeniører og landskapsarkitekter, og sammen besøkte vi blant annet kompetansesenteret i Augustenborg, som jeg vil karakterisere som et levende laboratorium for naturbasert håndtering av overvann.

 

Skjermbilde 2023-01-30 kl. 19.21.38.png
Nordisk Håndverksforum, Norges grønne fagskole Vea, Maskinentreprenørenes Forbund, Rørentreprenørene Norge og NAML møttes i NAMLs lokaler på Majorstuen i januar 2020.

 

Fagplanarbeidet
Inspirert av denne studieturen laget NAML så en serie seminarer, Grønne Muligheter 1-6, tilpasset et tverrfaglig fora. Den største deltakergruppen her var landskapsarkitektene, noe som føltes riktig når framtidens blågrønne løsninger skulle prosjekteres.

- Så de blågrønne tankene har vært med oss i lang tid, og det var naturlig å ta dem med da vi som fageier ble bedt om å lage en ny fagplan, sier Tor Jørgen.

Fagplanarbeidet pågikk i tre år, og var ikke begrenset til anleggsgartneren. Det definerte også anleggsgartnermesteren og anleggsgartnerteknikeren, hvor teknikeren skulle ha den overordnede og kontrollerende utførerkompetansen på det blågrønne.

- Arbeidet inneholdt også flere fag, så det var naturlig å trekke inn andre faggrupper. Dels fordi vår oppslutning var for liten for bærekraftig drift, og dels på grunn av behov for kompletterende kompetanse. Men det var hele tiden faget vårt som førte an, og den overordnede tanken gjennom hele dette arbeidet var at vi måtte slutte å se på vannet som et problem. Vi måtte se på vannet som en ressurs som kan gjøre uteområdene våre bedre, sier han.

Klart og tydelig eierskap
- Når vi i framtiden skal ha på plass en sentral godkjenning, en ordning som nettopp ble utsatt fra 2023 til 2025, er det ekstremt viktig at vi har kledd på anleggsgartneren de fagområdene han skal ha ansvaret for, og at vi har fylt dette med innhold gjennom fagplanen vår.

- Vi må ta et klart og tydelig eierskap til dette fagfeltet, og det tror jeg ikke at alle helt har forstått betydningen av ennå. Men vi vil definitivt skjønne det dersom noen tar dette fra oss, og det må ikke få lov til å skje. Det er vi som må komme til oppgavene. Vi må ta et aktivt eierskap, slår Tor Jørgen Askim fast.

Skjermbilde 2023-01-30 kl. 19.20.30.png
Tor Jørgen Askim demonstrerer villahagenes fordrøyingspotensial for daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen i en typisk eplehage på Vinderen i 2020.

 

Inkludert i kompetansemålene i læreplanen
Tidligere styreleder Stein Wikholm i NAML – som også deltok i arbeidet med den nye læreplanen til faget i 2019 - er helt på linje med Askim.

- Da vi jobbet med ny læreplan og Norsk Standard 3420 var overvann og eierskap til dette et viktig moment som vi jobbet mye med å få på plass. Så vidt jeg vet er vi det eneste faget som har tatt dette inn i kompetansemålene våre på VG2-nivå og videre på VG3-nivå i fagutdanningen vår.

  • Bygge anlegg for lokal overvannsdisponering, velge og bruke vegetasjon og regnvann som en ressurs i uteanlegget og drøfte betydningen av lokal overvannsdisponering er ett av kompetansemålene for VG2.
  • Utforske hvordan utformingen av utendørsanlegg kan virke helsefremmende og legge til rette for fysisk aktivitet for mennesker i ulike livssituasjoner er et annet.
  • På VG3- nivå er ett av kompetansemålene å bygge fundamenter for løse, faste og permeable dekker, kanter, murer, trapper og installasjoner, og vurdere hvordan ulike typer fundament påvirker kvaliteten på sluttproduktet.
  • Bygge faste, løse og permeable dekker, kanter, murer, trapper og installasjoner, og vurdere hvordan materialvalg påvirker kvaliteten på sluttproduktet er et annet.

- Det er viktig at bedriftene nå faktisk sørger for å skaffe seg denne kompetansen. Vi skal jo lære opp lærlingene våre i dette, sier Wikholm.

- Når det så gjelder sertifisering og spørsmålet om hvem som skal sertifiseres innenfor dette området er det klart at vi som både har det i fagutdanningen vår og i fagskoletilbudet ved Vea må stå i fremste rekke. Dette er vårt domene, slår han fast.

 

Skjermbilde 2023-01-31 kl. 08.18.42.png
Læreplangruppen for anleggsgartnerfaget samlet på Gardermoen i 2019.