OSLO: – Det er ganske store utfordringer rundt det å bygge regnbed, og min observasjon i dag er at dette er noe anleggsgartnerbransjen må bli flinkere til. Bransjen virker å ha kompetansen i orden når det gjelder grønne tak og permeable dekker, men regnbed sliter den med.
Denne forsiktige kraftsalven kommer fra sjefsingeniør (PhD) for Vann i by i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, Bent Christen Braskerud, og årsaken til at NAML-nytt prater med ham er prosjektet Oslo kommune har igangsatt for bedre overvannshåndtering på Grefsen og Kjelsås.
Det prosjektet kan du lese mer om her, og du kan også lese en omtale av prosjektet fra november i fjor i VAnytt. Den finner du her.
Stort fordrøyingspotensiale i villahagene
– Det største fordrøyingspotensialet i byene våre ligger i villahagene. Hagen har bruk for vannet, og sluker villig unna. For villahagene er vannet en ressurs, og for byene våre vil jeg driste meg til å si at villahagene også er en ressurs og et viktig flomvern, sa tidligere prosjektleder Tor Jørgen Askim i NAML til NAML-nytt i mai i fjor. Den saken finner du her.
I Oslo kommune ser de at ekstremnedbøren som allerede er et faktum og som ventes å bli enda mer intensiv fremover vil kreve iverksetting av ulike overvannstiltak, og en nøkkel i en slik transformasjon av byen er hageeierne.
Fellesrør for kloakk og overvann
På tross av at bykjernen er preget av urban bebyggelse skal man ikke langt ut fra sentrum før det er den typiske villabebyggelsen som dominerer. Her ligger det er stort potensiale for fordrøying av vannet, og samtidig et stort potensiale for forurensing av Akerselva og de andre elvene som renner gjennom byen dersom det ikke blir satt i verk overvannstiltak.
I likhet med en rekke byer har store deler av Oslo fellesrør for kloakk og overvann, og for å hindre at kjellere fylles når rørene går fulle etter styrtregn, blir vannmassene ledet over i rør som til daglig ligger tomme og tørre. Disse leder ikke til noe renseanlegg, men rett til nærmeste vassdrag, og vannet som ledes inn i disse rørene er i realiteten fortynnet og urenset kloakk.
Når styrtregnsesongen i tillegg normalt sammenfaller med badesesongen sier det seg selv at dette er svært uheldig.
LOD-tiltak på egne eiendommer
– Derfor har vi nå igangsatt dette prosjektet for å se hvordan vi kan få hageeierne med oss som problemløsere gjennom LOD-tiltak på sine egne eiendommer, forteller Braskerud.
Responsen har vært veldig god.
– I utgangspunktet er dette et geografisk svært begrenset prøveprosjekt på Grefsenplatået. Hittil har vi gjennomført to spørreundersøkelser på Grefsen og Kjelsås, og vi har gjennom det du gjerne kan kalle en motsatt budgivning gått inn med støtte til de hageeierne som var villig til å legge mest penger i potten for LOD-tiltak på egen grunn.
– Dette har vært både regnvannstønner, regnbed, permeable dekker og grønne tak, sier han.
Skal velge borgerpanel
Den neste fasen i prosjektet har kickoff onsdag 7. januar. Da inviterer prosjektet New Water Ways (styrt av NIVA) til et møte med et borgerpanel på 20 personer som gjennom fire samlinger ut over vinteren vil komme med konkrete forslag til Oslo kommune om hvordan kommunen best kan få med seg folk til å håndtere overvann på egen eiendom.
– Responsen har vært overveldende. Vi sendte ut omlag 3.000 invitasjoner, og flere hundre responderte positivt. Dermed har vi gode muligheter til å velge et representativt og engasjert borgerpanel, sier Braskerud.
Han forteller at prosjektet er viktig for Oslo kommune.
Anbefaler grøntanleggsstudiet med LOD ved Vea
– Alternativet til en bred oppslutning om private LOD-tiltak er at kommunen må grave opp veiene og legge egne overvannsrør. Det vil ha en betydelig kostnad, og i tillegg vil også disse rørene ha en øvre kapasitet. Derfor har vi store forhåpninger til prøveprosjektet vårt på Grefsen.
– Dette er en helt ny måte å arbeide på for oss, og vi er spent på resultatene. Så langt virker det som at folk er interessert, og noen av dem som deltar har betalt ganske mye for tiltakene de har satt i gang på sine egne eiendommer, sier Braskerud.
Noe av det som har overrasket Oslo kommune er imidlertid mangelen på kompetanse innenfor anleggsgartnerbransjen når det gjelder regnbed.
– Dette er relativt enkle anlegg, som fungerer utmerket bare noen få betingelser er oppfylt: Størrelsen på anlegget må være tilpasset nedbørfeltet, det må tilrettelegges for infiltrasjon enten naturlig eller gjennom drenering, bunnen må være vannrett og vannet som skal til anlegget må faktisk renne til anlegget.
– Her kommer det til å komme mange spennende oppgaver fremover, og jeg håper derfor at bransjen nå vil benytte muligheten til å tilegne seg kompetansen gjennom studier som det nye grøntanleggsstudiet med LOD ved Vea, avslutter prosjektlederen for prøveprosjektet på Grefsenplatået.
