Fremmed og Farlig?

Publisert

Syrindebatten rir landet. Akkurat i blomstringstid for syrinen har også debatten om forslag til ny forskrift for fremmede organismer også blomstret. Skal vi virkelig forby salg og utsetting av syrin og en rekke andre planter i hele landet? Debatten har rast på dagsnytt 18, i Aftenposten og VG. Nå har Aftenposten på lederplass gått ut for å forsvare busken. Samtidig har klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fredet den på spalteplass i Aftenposten og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum forsvarer den også i VG.

Men hva betyr egentlig fremmede arter? Det er en del forvirring rundt begrepene som beskriver plantene våre. Fremmede, stedegne, dørstokkarter. Har du styr på det?

Det største problemet ligger kanskje i bruken av begrepet fremmede arter. Høres det ikke skummelt ut? Egentlig kunne de like gjerne blitt kalt parkplanter eller hageplanter. For når vi snakker om fremmede arter snakker vi rett og slett om de aller fleste plantene vi er vant til å bruke i anleggene våre. Det skilles ikke mellom hvilke som er et problem og ikke. Etter forskrift for fremmede organismer som kom i 2016 har det oppstått en del misforståelser. På engelsk heter det invasiv spesies, muligens har vi bare oversatt begrepet? Ideelt skulle vi ha skilt mellom fremmede, skadelige arter og fremmede, ikke skadelig. De siste kunne vi kalt parkplanter kanskje? For det er absolutt ikke alle fremmede arter som er skadelige. De har bare blitt innført til landet på et tidspunkt av mennesker og er derfor ikke å regne som "stedegne".

Problemet får større dimensjoner når de som bestiller anleggene våre også er forvirret. I en periode ville ikke Bymiljøetaten i Oslo ha noen fremmede arter i sine nye anlegg. Og ikke bare Oslo, vi ser det i flere kommuner og andre bestillere også. Det var kanskje godt tenkt. Naturplantene, de stedegne, bidrar jo med masse. Problemet er at disse stakkars plantene som skal bo midt i byen, har så mye de skal tåle. De skal tåle tørke og ekstreme nedbørsmengder, tråkk og trekk, de skal dekke godt og i tillegg skal de være pene å se på. De stedegne har ikke fått prøve seg i denne settingen så lenge. Vi har ikke fått så mye tid til å bli kjent med dem på den måten. Tåler de tråkk? Hvordan vil de trives i bedene midt i byen?   Feil plante i anlegg blir fort dyrt, har vi lært, for de må byttes ut.

Heldigvis har Bymiljøetaten i Oslo endret syn. Nå er de ikke så skremt av de fremmede lenger og heier på mangfold – på alle måter. Det må jo være fremtiden?

Selvfølgelig skal vi ta vare på naturen vår og vi erkjenner at noen av plantene våre stikker av og etablerer seg på feil sted, men vi mener at lite løses ved å forby dem. Her trengs det mer informasjon om hageutkast og kunnskap om miljørisikovurdering hos oss som profesjonell og ansvarlig part for utplanting blant annet.

Men tilbake til begrepene. Forvirringen bli muligens total når vi får vite at de stedegne brått ikke nødvendigvis er stedegne der du vil plassere dem. Kanskje er de faktisk stedegne i nabodalen og dermed aldri vokst der du vil plassere dem. Og da blir de fremmede de også. Fremmed og farlig?

Ble du klokere nå eller bare mer forvirret?