Bakgrunnen for prosjektet er velkjent for mange byer og tettsteder: mer fortetting, flere tette flater og økt risiko for overvannsflom. I Lørenskog sentrum renner vannet ned fra åsene på begge sider og samles på Skårersletta, samtidig som utløpet fra området er begrenset av en kulvert under Metro-senteret. Når kapasiteten i ledningsnettet ikke alene kan løse utfordringen, må vannet få plass på overflaten. Det er nettopp dette Skårerparken gjør.
En park bygget etter tretrinnsstrategien
Overvannsløsningen i Skårerparken bygger på en trinnvis håndtering av vannet. Ved mindre nedbør tas vannet hånd om i åpne, blågrønne løsninger på overflaten. Vannet ledes gjennom våtdrag, dammer og vegeterte soner som både forsinker, renser og synliggjør vannet. Ved større regnhendelser ledes vannet videre til magasin og tekniske løsninger under bakken. Ved de mest ekstreme hendelsene kan hele den nedsenkede delen av parken fungere som et midlertidig oversvømmelsesareal.
Løsningen er dimensjonert for en 200-årsflom. Det betyr at parken ikke bare skal håndtere hverdagsregnet, men også kunne ta imot store vannmengder før vannet eventuelt går videre i ledningsnettet. Ved en ekstremhendelse blir parken i praksis en kontrollert flompark, der vannet får et definert og trygt areal å bre seg ut på.

Samin Salehi Moorkani (t.h) fra Lørenskog kommune og Mari Otterlei fra Agaia presenterer prosjektet
Blågrønn infrastruktur med flere funksjoner
Det som gjør Skårerparken særlig interessant, er at overvannsløsningen ikke oppleves som et teknisk anlegg adskilt fra parkens øvrige bruk. Vannet er en del av landskapet. To dammer med terskler, bekkeløp, våtmarksvegetasjon, aktivitetsplen, lekeplass, oppholdssoner og terrasser er satt sammen til et helhetlig byrom. Parken kan brukes til lek, opphold og arrangementer, samtidig som den har kapasitet til å håndtere store vannmengder når det regner kraftig.
Prosjektet viser dermed hvordan blågrønn infrastruktur kan gi merverdi. Overvannstiltakene bidrar ikke bare til flomsikring, men også til rekreasjon, estetikk, naturkvaliteter og opplevelse. Vannet blir ikke gjemt bort, men gjort synlig og forståelig for dem som bruker parken.
Kompleks utførelse
Vann er en nådeløs komponent i et parkanlegg. Hvis ikke fallet er riktig, kollapser hele overvannshåndteringen. Det er Agaia som har bygget parken på oppdrag fra Lørenskog kommune, med Bjørbekk og Lindheim som landskapsarkitekt. Prosjektlederen fra Agaia konkluderte under befaringen med at parken står til forventningene og fungerer som den skal, i all sin kompleksitet. De avslutter nå det siste året med etableringsskjøtsel og har bare registrert én utfordring: Slissen som er tegnet inn i anlegget med elvestein, og som skal være et pent element, er også utmerkede lekeklosser for barn. Resultatet er tomme slisser og elvestein i dammene 😊
En av de mest komplekse innretningene i anlegget er den nedsenkede fontenen, som skal fungere som skøytebane om vinteren. Dette er ett av to anlegg med denne doble funksjonen her til lands. Den er bygget opp i tre lag, hvor overskuddsvarme fra kjøleanlegget føres tilbake i det øverste laget for at rørene ikke skal sprekke om vinteren. I tillegg ligger det et lag med isolasjon og kuldesløyfer som lager skjøyteis om vinteren. Anlegget har vist seg å fungere godt, men ble ikke holdt i drift sist vinter på grunn av kommunens økonomi.
Prosjektet ble startet i 2019, bygget i perioden 2021 til 2023 og fulgt opp med etableringsskjøtsel. Underveis møtte prosjektet også krevende forhold, blant annet våte byggeperioder, tidlig frost og ekstremværet Hans.
Fontenene som fungerer som skøytebane om vinteren og som kan oversvømmes ved store nedbørsmengder.
Vegetasjon som teknisk og estetisk virkemiddel
Vegetasjonen i Skårerparken har flere oppgaver. Den skal bidra til opplevelse og biologisk mangfold, infiltrasjon og fordrøyning. Før oppstart bestod Skårersletta av gressletter, og kollen i enden av parken med store trær er bevart. Rundt dammene er det plantet en blanding av stedegne og fremmede arter som tåler vekselvis fuktige forhold og tørke, og som på sikt vil få mer skygge når trærne vokser til. Kokosnett er brukt for å redusere erosjon før plantene får etablert seg.
Dette peker på en viktig læring for bransjen: I blågrønne anlegg er etableringsfasen kritisk. Plantene må få tid til å utvikle rotsystemer og dekkevne før de kan levere full funksjon. God etableringsskjøtsel er derfor ikke en tilleggstjeneste, men en del av selve overvannsløsningen.
QR kunst på steinstøtter gir besøkende historie om stedet og annen informasjon.
Et forbilde for fremtidens byrom
Skårerparken illustrerer en utvikling vi vil se mer av fremover: Parker og byrom må planlegges for flere funksjoner samtidig. De skal være attraktive møteplasser i hverdagen, men også en del av byens klimatilpasning når været blir mer ekstremt. Det krever at anleggsgartneren har kompetanse på ikke bare «grått» og «grønt», men også «blått» i form av overvannshåndtering.
For anleggsgartnerbransjen er prosjektet et godt eksempel på hvorfor kompetanse om overvann, vegetasjon, terrengforming og drift blir stadig viktigere. Når overvann skal håndteres lokalt og synlig, er det ikke nok å prosjektere kapasitet på papiret. Løsningene må bygges riktig, skjøttes riktig og forstås som levende anlegg. Med andre ord: Kunstig intelligens vil ikke erstatte anleggsgartneren med det første – heldigvis.
Skårerparken viser at overvann ikke bare er et problem som skal ledes bort. Riktig håndtert kan vannet bli en ressurs som gir tryggere byer, rikere parkrom og bedre møteplasser for mennesker. Det er kanskje nettopp derfor denne typen prosjekter er så viktige: De gjør klimatilpasning konkret, synlig og brukbar i hverdagen.
Overvannsgruppa i Tekna tar sikte på jevnlige befaringer og møter. Neste arrangement er et webinar om nettopp Skårerparken 9. september: Lunsjwebinar om Norges eneste flompark: Skårerparken i Lørenskog - 53344