Brosteinsbråk i Bergen

Nyhet

Publisert

I Bergen sentrum er vedlikeholdsansvaret for vei- og gatenettet delt mellom Bergen kommune og Vestland fylkeskommune, og nå truer fylket med å asfaltere deler av brosteinsgatene i byen for å spare penger. Det har fått Stein Wikholm og Sigurd Boasson – og flere med dem – til å reagere skarpt.

Få norske byer kan vise til mer brostein eller en stoltere brosteinshistorie enn Bergen. Ifølge boken Steinbyen Bergen (Nord 4 bokverksted, 2000) ble den første broleggingen av Bergens gater iverksatt av slottsbefalingsmann Jørgen Hanssen, som regjerte på Bergenhus festning fra 1514 til 1523. Gaten som da ble brolagt kjenner vi i dag som Hollendergaten, og ikke langt derfra ligger Kong Oscarsgate, hvor landets eldste bevarte brolegging faktisk fortsatt ligger intakt på 1,3 meters dyp.

Bergen har også ivrige brosteinsforkjempere. To av disse er Stein Wikholm og Sigurd Boasson fra henholdsvis Anleggsgartnermester Wikholm AS og Boasson AS, og for noen dager siden gjorde disse to felles front mot Vestland fylkeskommune og fylkets ønsker om mindre brostein og mer asfalt i Bergen sentrum.

- Mens asfalten stadig må byttes ut, er brostein tilnærmet vedlikeholdsfritt, sier Stein Wikholm til Bergens Tidende.

- Dette er krise, sier Sigurd Boasson.

Les hele saken i Bergens Tidende her

Fylket vil heller ha asfalt
Den direkte foranledningen for intervjuet med Wikholm og Boasson er et intervju Bergens Tidende publiserte 1. januar, hvor avdelingsdirektør Dina Lefdal og byggeleder Ingrid Anne Padøy i Vestland fylkeskommune lanserer tanken om mer asfalt og mindre brostein i sentrum av Bergen.

Les denne saken her

Foranledningen for dette intervjuet igjen er rapporten Meir veg for pengane, med undertittelen Kunnskapsgrunnlag for Regional Transportplan 2022-2033.

- Regional transportplan 2022–2033 er det øvste plandokumentet for den langsiktige utviklinga av transportsektoren i Vestland, skriver fylkeskommunen i innledningen av dette dokumentet.

- Kunnskapsgrunnlaget «Meir veg for pengane» er forankra som eit utviklingstiltak i RTP som blei vedteke av fylkestinget i desember 2021. Dette kunnskapsgrunnlag skal søke å gje eit svar på korleis fylkeskommunen kan få meir veg for pengane, skriver de videre.

Les hele rapporten her

IMG_3527.jpg

Sterke motstemmer
Mer asfalt er altså fylkets enkle svar på hvordan de kan få mer vei for pengene, og i intervjuet med Bergens Tidende setter Lefdal og Padøy de 12 kilometerne med brosteinsdekke som fylkeskommunen har vedlikeholdsansvaret for i Bergen opp mot 6.000 kilometer med fylkesvei som også krever vedlikehold.

Denne konflikten lanserer professor i landskapsarkitektur, Arne Sølen, en pragmatisk og grei løsning på i debattinnlegget De vantro må drives ut av tempelet, publisert i Bergens Tidende 9. januar.

- Vestland fylkeskommune har ikke forståelse for hva en gate er. De er kun opptatt av veier, slår han fast, og mener at fylkeskommunen bør fratas ansvaret for bygatene i Bergen. Disse bør i stedet nedklassifiseres til kommunale gater.

Les debattinnlegget hans her

- Brustein er berekraftig, miljøvennleg, slitesterk og sirkulærøkonomisk, då han kan brukast opp att. Ja, brustein vert berre vakrare med slitasje. Å leggja brustein er eit skapande handverk som me må halde i hevd, so ikkje kunnskapen døyr ut. Asfalt er eit framandelement i ein vakker by, slår selvtittelert brosteinsconnoisseur Per Thorvaldsen fast i et annet debattinnlegg i samme avis.

Les dette debattinnlegget her

Befolkningen i Bergen har også fått anledning til å si sitt gjennom en enkel nettavstemning satt opp av Bergens Tidende. I skrivende stund ønsker 70 prosent mer brostein, 15 prosent mer asfalt, mens 15 prosent synes miksen som er i dag er den riktige.

Bergens Tidende har også kommet på banen selv i debatten. Å bytte ut brustein med asfalt er kortsiktig og historielaust er tittelen på en lederartikkel derfra.

- Brusteinane er ei fysisk kopling mellom dagens innbyggjarar og fortida. I tillegg til å byggje identitet, er brusteinlagte gater òg ein viktig del av den synlege historia som gjer Bergen interessant for tilreisande. Fylkeskommunen bør difor løfte blikket frå reknearka, gje vegane eit skikkeleg fundament og dekke gatene med brustein, skriver redaksjonen i avisen i lederartikkelen.

Les hele lederartikkelen her

IMG_3525 (1).jpg

Veien videre
Med den temperaturen som nå råder i Bergen kan det fort dukke opp flere debattinnlegg i dagene og ukene som kommer, men det endelige slaget om brostein eller asfalt avgjøres ikke der. Det vil bli avgjort i Vestland fylkeskommune.

Der vil brosteinen måtte måle krefter med samferdselstiltak som vedlikehold og utbygging av fylkesveier, skredsikring, gang- og sykkelveier, Bybanen, Miljøløftet, trafikksikkerhet, båt og ferge.

– Brostein er en viktig del av Bergens identitet. Fylket er nødt til å forstå hvor viktig brostein er for oss, sier Bergens byutviklingsbyråd Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) til Bergens Tidende i samme sak som Wikholm og Boasson uttaler seg.

Og imens forberedes Regional transportplan 2022-2033 til fylkeskommunal politisk behandling. Høringsfristen gikk ut allerede i 2021, og planen som ble sendt til høring da inneholdt ingen forslag om asfaltering av brosteinsgater. Dermed skal det vanskelig gjøres at det argumenteres hardt mot nettopp dette i høringssvarene som er kommet inn.

Så hva nå?

- Vi kan vel ikke gjøre stort annet enn å bruke utestemmen for saken. Med såpass mye motstand vil det forundre meg om de bare her kjører på og starter med å asfaltere ned flere brosteinsgater, sier Sigurd Boasson til NAML-nytt.

Han håper politisk ledelse i Bergen kommune - som har tatt til orde for flere og ikke færre brosteinsgater - nå gjør jobben med å overprøve fylkespolitikerne.

En del av Bergens sjel
Stein Wikholm poengterer at brostein kommer rimeligere ut enn asfalt i et levetidsregnestykke.

- Solid håndverk er den mest bærekraftige løsningen, og mest økonomisk over tid. I en tid hvor vi diskuterer tiltak for å bedre byluften og redusere svevestøv virker det merkelig å erstatte brostein med asfalt når vedlikeholdet over tid blir dyrere, og de helsemessige kostnadene knyttet til svevestøv heller ikke er ubetydelige.

- I tillegg er brostein en del av Bergens sjel. Den første gaten ble lagt allerede rundt 1520, poengterer han.

Så gjenstår det å se hva som veier tyngst i Vestland fylkeskommune. Mer enn 500 års sammenhengende brosteinshistorie kombinert med bedre byluft og langsiktig lønnsomhet, eller kortsiktige besparelser kombinert med svevestøv og historieløshet. Tiden vil vise.

IMG_3521.jpg