En varslet katastrofe

Publisert

I forrige uke herjet ekstremværet Hans med store deler av østlandsområdet, og skadene etter uværet er store. Hvordan opplevdes dette ekstremværet i anleggsgarnerbransjen da det stod på som verst, og hva vil det ha å si for bransjen fremover? Vi har snakket med administrerende direktør Petter A. Vistnes i Agaia og redaktør Inger Anita Merkesdal i Vannfakta.

- Vi må forberede oss på at det blir verre. Det er ikke bare flommer som vil bli et problem i framtiden. Ekstremvær i form av tørke, varme og kulde er utfordringer som bare tiltar, og vi kan ikke stå passivt og vente på hva som skjer. Vi må gjøre alt vi kan for å redusere utslippene våre, og vi må redusere ressursforbruket vårt i tillegg til å benytte fornybar energi. Reduksjon av materialforbruk, ombruk og gjenvinning er sentrale faktorer.  Samtidig må vi nå som samfunn gi gass når det gjelder å håndtere vannet på en helt annen måte enn vi har gjort hittil, sier Petter A. Vistnes, administrerende direktør i Agaia.

Med hovedkontor i Lier ligger Agaia midt i regionen som ble truffet av de største vannmengdene fra ekstremværet Hans, etter at disse først herjet vilt med områdene lenger oppe i Drammensvassdraget. Det totale skadeomfanget etter flommen er det ennå ingen som har oversikten over, men Hønefoss, Mjøndalen og Drammen slapp billigere unna enn fryktet da det flommet som verst blant annet i Valdres.

- Vi var i beredskap da det stod på, og stod klare til å rykke ut på kort varsel, men det ble i liten grad behov for tjenestene våre de mest kritiske dagene. Årsaken til det var nok det voldsomme omfanget. Da var det først og fremst store anleggsmaskiner som var behovet, og ikke maskinparken vår, sier han.

 

Skjermbilde 2023-08-16 kl. 12.27.14.png


Dette vil skje igjen
Nå forventer imidlertid Vistnes at det blir mye å gjøre fremover både for Agaia og for resten av bransjen.

- For anleggsgartnerbransjen tror jeg det store trykket kommer i etterkant av denne flommen, både når det gjelder reparasjoner og forebyggende tiltak. Nå tror jeg det er klart for de aller fleste at vi trenger å forberede oss bedre på denne typen ekstremvær. Alt vannet skal ned en plass, og vi må ta inn over oss at dette vil skje igjen og igjen, sier han.

For Agaia sin del betyr dette at strategien de har lagt både når det gjelder overvann og bedriftens miljøprofil vil bli videreført, og forsterkes av den siste utviklingen.

- Det er nettopp disse problemstillingene vi har hatt fokus på de siste årene, og ekstremværet Hans viser at denne strategien har vært riktig. På den ene siden jobber vi aktivt med at den negative miljøpåvirkningen vår skal være så liten som overhodet mulig, og her opplever jeg at stadig større deler av bransjen vår har tatt et ansvar. Samtidig rigger vi oss for de mange små og store oppgavene som nødvendigvis må følge etter en slik naturkatastrofe som dette.

Skårerparken er et godt eksempel på slike oppdrag, hvor vi blant annet har bygget et stort fordrøyningsmagasin under bakken. I motsetning til mange mindre heldigstilte land har Norge økonomi til å gjøre noe med klimautfordringene her i landet, og nå må vi handle. Neste gang kan det komme enda mer vann, sier Petter A. Vistnes.

 

Etterlyser en standard
Inger Anita Merkesdal, fagjournalist på temaet vann og redaktør i Vannfakta, deler Vistnes’ tro på at anleggsgartnerbransjen vil få en nøkkelrolle fremover når det gjelder å forebygge skadeomfanget av ekstremhendelser som Hans. Samtidig påpeker hun at arbeidet som nå ligger foran oss er omfattende, at det vil ta tid, og at det vil kreve en stor innsats både når det gjelder penger og folk.

Hun advarer også mot å la ting enda en gang trekke ut, og etterlyser mer enn ord og utredninger fra regjeringen.

- Vi har hatt flommer før, og vi har betalt oss ut av dem alle sammen. Det samme kan fort skje igjen. Flom, skredsikring og overvannshåndtering er områder med store hull i lovverket, og hvor det ikke er klart nok hvem som blir sittende med ansvaret hvis det går galt. Boligeiere har ansvaret for egen tomt og for å forebygge at vann fra denne skader annen manns tomt. Kommunene har også et betydelig ansvar både som reguleringsinstans og som byggherre, men de som sitter med den største makten - både når det gjelder størrelsen på pengesekken og når det gjelder å vedta et nytt og bedre lovverk – er regjeringen. På den fronten skjer det alt for lite, alt for sent, sier hun.

- Derfor frykter jeg at det også denne gangen kommer penger på bordet for å bøte på skadene som denne flommen har forårsaket, men at det så stopper der.

 

Skjermbilde 2023-08-16 kl. 11.52.56.png

 

Et mangelfullt lovverk
I arbeidet sitt har Merkesdal flere ganger intervjuet Yvona Holbein, overvannskoordinator i Oslo kommune. Hun har ansvaret for arbeidet med overvannsveilederen, som skal bidra til å gjøre Oslo til en tryggere og grønnere by, og være til inspirasjon for andre kommuner.

- Yvona peker på at det er utfordringer i hvordan vi nå definerer ansvarsforhold knyttet til overvann. Slik det er i dag, vil alle som bygger overvannsløsninger ha et objektivt ansvar, fordi overvann er knyttet til definisjon av avløp. Dette problemet er det viktig at regjeringen tar ansvar for å løse, som lovgivende organ. Slik lovverket er i dag er det bedre for alle grunneiere, kommunale etater og andre å ikke etablere noe som helst innen overvann, enn å etablere noe og bli objektivt ansvarlig for det, har hun beskrevet.

- Vi har heller ikke tilstrekkelige krav knyttet til drift og vedlikehold, eller definerte system for oppfølging. I tillegg mangler et kartsystem, påpeker Merkesdal.

- Per nå etableres det løsninger for overvannshåndtering og skadeforebygging som boligeiere og andre ikke kjenner til. De blågrønne løsningene skal erstatte deler av ledningsnettet vårt. De må prosjekteres - og vi vet ikke engang helt hvordan vi skal gjøre det! - og de må bygges, dokumenteres og driftes for å fungere som de skal. Skadeforebygging i form av flomsikring kan ikke overlates til tilfeldighetene. Det er farlig, sier hun.

 

De langsomme farene

- Flom er en av de langsomme farene. Det er en fare vi alle sammen vet at vil treffe oss, men siden den ikke er akutt før den plutselig er så akutt at ingen planer hjelper velger vi å se en annen vei. Det må vi slutte med, og de første som nå må ta tak er regjeringen. De har allerede sagt at dette haster. Nå må de vise at de mener det også, sier Merkesdal.

Som fagjournalist på temaet vann og redaktør i Vannfakta har hun sannsynligvis publisert flere tekster om dette temaet enn noen andre i Norge, og disse sakene finner du her. De siste dagene har hun også brukt LinkedIn flittig for å få budskapene sine ut, og profilen hennes på LinkedIn finner du her.

Når det gjelder anleggsgartnerbransjens rolle i forbindelse med overvannshåndtering sier hun at hun selv ville vært livredd for å påta seg ansvaret for arbeidet regjeringen fremhever som den gode løsningen for å demme opp for fremtidige flomskader i byene og bygdene.

- Regjeringen har pekt på løsninger, men vi har som Yvona har påpekt ikke definert noen standarder eller fått på plass et lovverk på området. Jeg opplever det de beskriver som altfor tilfeldig. De strør om seg med nye begrep som jeg frykter de ikke forstår kompleksiteten av. Det finnes studier helt tilbake fra 2007 som beskriver nøyaktig det som skjedde på Østlandet i forrige uke. Dette har vannbransjen advart om i seksten år, men det vi i hovedsak sitter igjen med er utredninger. Det er et gedigent kunnskapshull hos politikerne og i de store mediehusene inklusive NRK som er skremmende. Dette kunnskapshullet må tettes og det kan vi starte med nå, sier hun.

- Håndteringen av overvann er i dag spredd på så mange sektorer og aktører at ansvaret blir pulverisert. Da kan ikke regjeringen komme unna med at de har en plan for klimatilpassing!

- Som lovgiver hviler det største ansvaret nå på regjeringen. De må tette hullene i lovverket, og de må tette dem fort. Bransjen har etterlyst en helhetlig koordinering i årevis, og nå er det på tide at vi blir hørt, avslutter hun.

 

ryoji-iwata-IeV07y5UK3k-unsplash.jpg