Under den felles nordiske konferansen i Helsinki denne uken er seniorforsker Toke Emil Panduro fra Aarhus University invitert for å snakke om hvordan vi kan bestemme verdien av uterom og grønne arealer. - Verdien kan måles ut fra folks betalingsvillighet, er hans påstand.
Hvordan kan vi sette en pengeverdi på uterom og grønne arealer i byene våre?
For to uker siden kunne vi lese i NAML-nytt om høringsforslaget fra Standard Norge som nå er ute på høring med høringsfrist 20. april, hvor formålet er å beskrive en metode for verdivurdering av trær som vokser i gatemiljø, parker, hager, friområder, naturtomt eller lignende. Den saken finner du her.
Under den felles nordiske konferansen i Helsinki denne uken vil deltagerne i dag få stifte bekjentskap med en annen metode når Toke Emil Panduro, seniorforsker ved Aarhus University i Danmark, viser hvordan forskergruppen han er en del av har kommet fram til at verdien av grønne områder i byer kan fastsettes.
- Verdien kan måles ut fra folks betalingsvillighet, sier den danske forskeren på telefon til NAML-nytt dagen før innlegget hans i Helsinki.
Infrastruktur og rekreasjon
- Om vi ser på prisen på boliger, er det ikke bare den enkelte boligen i seg selv som bestemmer prisen folk er villige til å betale for å bo der. Adgangen til offentlig infrastruktur spiller en avgjørende rolle, og også de rekreative mulighetene.
- Derfor er boliger et svært godt måleverktøy for å beregne verdien av grønne områder. Omgivelsene til den enkelte boligen vil ha en direkte påvirkning på verdien. Vi ser for eksempel at forskjellige typer grønne områder påvirker verdien på hus forskjellig, og denne kunnskapen er det mulig å bruke i planleggingssammenheng.
- På den samme måten kan vi også beregne kostnaden i form av verditap som for eksempel vindmøller, kraftmaster og lignende infrastruktur påfører naturen, sier han.
Behov for kost/nytte-analyser
Forskningen til Toke Emil Panduro og kollegaene hans henger tett sammen med klimaforandringene og presset på å finne grønne løsninger på klimautfordringer som for eksempel ekstremnedbør.
- I Danmark jobbes det nå med å lage grønne områder som fungerer som regnvannbasseng samtidig som de fungerer som rekreative grønne områder når det ikke regner. I planleggingen av slike tiltak trengs det kost/nytte-analyser, og der vil modellene våre komme til nytte, sier han.
- Påstanden vår er at grønne områder nedprioriteres av utbyggerne fordi verdien av grønne områder ikke inngår som en del av kost/nytte-analysen i forbindelse med planlegging og utvikling av byens rom.
- Vi har vist at det er mulig å beregne verdien av grønne områder slik at denne verdien kan inngå i kost/nytte-beregningene av planleggingsscenarier og byutviklingsprosjekter.
- Det vi tilbyr er et redskap som gjør det enkelt å anvende verdien av grønne områder i økonomiske analyser, avslutter han.
