Den norske fagutdanningen må åpne opp for engelsk

Nyhet

Publisert

- Vi trenger å snakke om språkkravene innenfor fagutdanningen. Slik systemet fungerer i dag er norskkravet en barriere som hindrer førsteklasses arbeidskraft i å bli fagarbeidere. Hvis vi virkelig mener noe med integrering og mangfold kan det ikke stå på hvor god man er til å bøye norske verb, sier Sigurd Boasson.

- Innenfor akademia er det engelsk som gjelder. Hvorfor skal det være annerledes innenfor fagutdanningen? På en moderne norsk arbeidsplass – uavhengig av om det er en byggeplass eller et restaurantkjøkken – er engelsk et av språkene det kommuniseres på. Derfor bør det også være mulig å avlegge eksamen på engelsk, sier daglig leder Sigurd Boasson hos Anleggsgartner Svein Boasson AS.

- Dette er kanskje en brannfakkel, men det bør ikke være det. Det bør egentlig være opplagt for alle at fagutdanningen må være innrettet slik at de flinkeste folkene kan bli fagarbeidere. I dag er det mange av dem som ikke kan det, og årsaken er det helt urimelige kravet til skriftlig norsk eksamen, sier han.

- Vi har for eksempel det jeg vil karakterisere som den flinkeste steinleggeren i Bergen ansatt hos oss. Han leverer fabelaktige arbeider, men han vil aldri kunne ta fagbrev slik reglene nå er. Til det er han alt for dårlig i norsk.

- Dette er et eksempel på en type problemstilling som NHO burde vært mye mer opptatt av. I stedet for å bruke kreftene på temaer som skattetrykk og formuesbeskatning er det slike ting som dette NHO bør bruke ressursene sine på, slår Sigurd Boasson fast.

Flinke fagfolk stoppes av proteksjonistisk regulering
I morgen arrangeres NHOs årskonferanse 2022, En ny morgendag. Sigurd Boasson er ikke påmeldt, men som NHO-medlem gjennom NAML deltok han i medlemsundersøkelsen som NHO nylig gjennomførte.

- Hva om NHO virkelig hadde hevet fanen og jobbet for at utenlandske arbeidstakere kan avlegge teoridelen på yrkesteorien muntlig i stedet for skriftlig? Slik det er i dag hindrer systemet at vi faktisk får opp andelen fagarbeidere, skrev han som del av besvarelsen sin til undersøkelsen.

- Mange flinke fagfolk blir stoppet av proteksjonistisk regulering. Språk er viktig, men det å avlegge en teoretisk eksamen i yrkesteori på et annet språk er krevende. Mer krevende enn det bør være, poengterte han også i svaret sitt.

Avhengig av arbeidsinnvandring
Når store deler av det organiserte næringslivet nå samles i Oslo Spektrum for å diskutere norsk næringsliv i skyggen av pandemien og krigen i Ukraina mener Sigurd Boasson det er på høy tid at også yrkesutdanningen tar inn over seg den nye virkeligheten på norske arbeidsplasser.

- Jeg ser en proteksjonisme innenfor det organiserte arbeidslivet som jeg ikke liker. Norskkravet skaper et A-lag og et B-lag som ikke har noe med de faglige kvalifikasjonene å gjøre. Skillet går utelukkende på språk.

- Dette er dypt diskriminerende overfor folkene våre, og det hindrer at vi som bransje får økt fagbrevandel. Både som bedrift, bransje og nasjon er vi helt avhengig av arbeidsinnvandring. Dette gjelder ikke bare bygg og anlegg, men også for eksempel industrien og servicebransjen. Hvor er engasjementet for at første generasjons innvandrere med ingen eller liten norskkompetanse skal lykkes innenfor arbeidslivet? Jeg ser ingen slik hjelp, kun barrierer, sier han.

Urimelig forskjellsbehandling
Svein Boasson AS er en av Bergens største anleggsgartnerbedrifter, og en av bedriftene som har tatt en lederposisjon innenfor det grønne skiftet i bransjen på Vestlandet. Med en lærlingeandel på 12 prosent tar de også et betydelig ansvar for rekrutteringen til faget. Det er derfor god grunn til å lytte når bedriften setter fingeren på det de mener er et svakt punkt ikke bare for anleggsgartnerutdanningen, men for hele yrkesutdanningen.

- Alle vet at integrering starter med at folk kommer ut i arbeid. Vi tar mer enn gjerne imot kompetent arbeidskraft utenfra landets grenser, men vi skulle veldig gjerne også kunne tilbudt dem en vei fram til et framtidig fagbrev. Det kan vi ikke slik systemet er nå. Vi kan heller ikke ta inn en fremmedspråklig lærling. Denne urimelige forskjellsbehandlingen må ta slutt, sier Sigurd Boasson.

Han innser at dette hjertesukket kommer alt for sent til at det vil bli et tema på årets årskonferanse, men han håper at NHOs årskonferanse 2023 kan være en arena for å lufte problemstillingen.

- Hvis fagbevegelsen og NHO virkelig ønsker å få opp fagutdanningen trenger man å se på dette, avslutter han.